Ikke lenge etter at beslutningen var tatt så var vi på tur. All skiftetøy, proviant og bleier var pakket ned i hui og hast. Vi måtte nemlig komme oss fort avsted, da mye av dagen allerede var gått. Kom vi til å rekke matingen av ulvene klokka 14?
Turen oppover gikk langs "Numeda'rn". Pappa skjønte raskt at å rekke frem til ulvematingen var vel amisiøst. Derfor brukte vi god tid til å kose oss også under bilturen. Vi stoppet for å raste og Oliver måtte også ha noen tissepauser i ny og ne.
Vi parkerte bilen på parkeringsplassen ca. en time etter matingen, og hadde 3 timer til rådighet i parken før alt stengte. Pappa trodde dette var mer enn nok til å få med seg det meste. Hvor feil kan man ta...
At Langedrag har så mye å by på visste jeg ikke. Og for en utsikt! Kameraet ble brukt flittig både på landskapet og på alle dyrene. Særlig samspillet mellom barna og dyra var fint å forevige. Aldri har jeg sett Oliver storkose seg mer enn det han gjorde der oppe. Ikke var han redd noen av dyrene, selv om geitene til tider var litt vel påtrengende. Det toppet seg da han sa at han ville ri (!). Selvsagt skulle han få lov til det. Pappa ville ihvertfall ikke holde tilbake for noe. Og ridning ble det.
Norah var noe mer skeptisk til disse dyrene, og det har kanskje noe med alderen å gjøre. Kan lett huske at Oliver også var slik. Men hun storkoste seg hun også, og var i ekstase da Oliver forsvant bortover på hesteryggen. "Se pappa. Se Oviver! Rir på hest!". Artig å se at veslejenta gleder seg så over hva storebror presterer.
Etter å ha klappet, kost og lekt med geitene, ridd hest, sett fjellrev, reinstyr, kuer, griser og ulv, og spist en stor porsjon rømmegrøt, bar turen hjemover igjen. Hjemturen gikk ned Rukkedalen til Nesbyen og videre nedover Hallingdal og Krøderen. Barna sov som stein...til det var 5 minutter igjen å kjøre. Da våknet begge og holdt det gående langt utover kvelden. Ikke helt etter planen, men allikevel en alldeles strålende tur som allerede har gitt minner.
