Tradisjoner i førjulstiden

Med barn så kommer ønske om å starte tradisjoner - eller opprettholde de man selv synes var fine fra sin egen barndom. En tradisjon inntreffer egentlig ikke før man har gjentatt en seanse noen ganger, og vi føler nå at med eldstemann på 5 år, at ting vi har gjennomført i denne tiden er å anse som en tradisjon.

Det er særlig to tradisjoner som peker seg ut i førjulstiden, peppekakebaking og grøtfest. I tillegg kommer selvfølgelig pynting av juletre, julekalendre osv., men det er så obligatorisk at det ikke er særegent nok.

Peppekakebakingen har foregått i to omganger, en med bestemor og en med tante, onkel og fettere. At det foregår i to omganger begynner snart også å bli en tradisjon. Selv om barna har "lopper i blod" og kun interesserer seg for bakingen de første 10 minuttene, så er det viktig med verdiene av å opprettholde slike aktiviteter. Eller som tante sa få fint; "er det produktet eller prosessen som er viktigst?"...

Grøtfesten fungerer slik at vi ber noen til oss på middag like før jul. Som oftest har dette vært bestemor og farfar, men i år ble det lille Helena på 3 måneder som kom...ja, sammen med mamman og pappan da selvfølgelig. Det ble skikkelig koselig. Etter at barna hadde sovnet, så ble de voksne sitte og prate utover natten. Det er viktig å kunne stoppe opp og ta seg en "frikveld" like oppunder jul selv om det er mye å gjøre. Livet er kort, og består ikke kun av stress...

I dag har vi feiret Olivers 5 årsdag. Tiden går jaggu fort! Gutten vår har blitt så stor. Dagen ble feiret med koselig restaurant-besøk i Kongsberg. Dessuten har han blitt så stor nå at han ikke er redd Julenissen (ihvertfall ikke denne gang). Han tok pent Julenissen i hånden og takket for julegodter samtidig som han ønsket God Jul. Slikt tør nemlig ikke 4-åringer...

Forøvrig så sa Oliver i dag, rett fra hjertet, "jeg er så glad i jula jeg...", mens han pyntet juletreet. Da føler mamma og pappa at de har gjort noe riktig i forbindelse med juleforberedelsene.

Julekalendre - pakket og klart!

Nå som vi endelig har sagt farvel med høsten for denne gang og går inn i advent- og førjulstid, så er det med ett mye lettere å få barna til å komme seg ut av senga om morgenen. "Kom igjen barn, rise & shine" får en ny dimensjon når man kan lokke med pakker! Barnas kalendre er av typen man ikke får kjøpt på Rimi. Her involveres hele familien med innkjøp og det blir pakket inn og festet til kalenderne. Drøyt vil kanskje noen hevde...

Selv om ikke alle pakkene er ferdig pakket inn og festet til, så er det ingenting å klage på...

Høsttur til Gaustablikk - ikke alt går som planlagt

Årets høsttur til Gaustablikk hadde så mange detaljer i seg at det er vanskelig å få med alt...

Turen starten med at vi ble forsinket...selvfølgelig. Vi er jo alltid forsinket. Første stopp var Bjørn Myhre i Krokstadelva, hvor pappa skulle kjøpe seg en spesiell Bergans-jakke, så spesiell at de selvfølgelig ikke hadde den. Deretter ble det en drive-thru på BurgerKing, da storebror (og forsåvidt mamma og pappa) måtte få opp blodsukkeret for ikke å gå løs på hverandre. Det hadde jo vært kjekt at alle spiste samtidig...men Norah hadde naturligvis sovnet. Neste punkt på programmet var å handle all proviant til turen. Norah ble vekket og vi så raskt at «uhellet» var et faktum - setet var søkkvått! Klærne hennes var også pakket helt «nederst og innerst» så Kappahl ble redningen. Deretter, fortsatt i Krokstadelva, gikk minstejenta bananas på Meny og pappa måtte bære henne, fortsatt rabiat, ut til bilen. Årsaken til at hun «gikk i vranglås» var at hun ikke fikk plass oppe i handlevogna. (Vi skulle jo tross alt handle alt vi skulle ha med på fjellet...). Innkjøpet ble kortet inn og vi handlet kun for den første dagen.

Vi lå såpass etter skjema nå at vi visste det ville bli mørkt før vi kom frem, noe vi i utgangspunktet hadde håpet å slippe. Men det var helt opplagt at dette skjemaet var for ambisiøst allerede hjemmefra.

Midt mellom Hokksund og Kongsberg møtte vi veggen – altså kø! Det sto helt bom fast! Her er det vanligvis tilnærmet køfritt, selv om det er stor utfart. Når køen endelig hadde løsnet seg og vi hadde ankommet Kongsberg startet et lite kjør av tissepauser. Oliver hadde i sitt eget lille program tydeligvis en oppgave med å utføre markeringer på veien videre...på lik linje og med samme frekvens som hannbikkjer...

Ok, vi var endelig kommet så langt at vi skulle ta av veien og kjøre over Tuddalsfjellet. Det begynte å bli mørkt. Det var lite trafikk, så vi regnet med at dette skulle bli plankekjøring. Eh...

Jo høyere vi kom jo kaldere ble det...mye kaldere! Det var nærmest 10 grader forskjell fra der vi tok av til der vi måtte kapitulere på 1248 meters høyde...i dyp våt snø med sommerdekk på bilen. Vi hadde 17 høydemetre igjen til toppen, og hadde vi nådd dette punktet så hadde vi klart å karre oss ned til Gaustablikk tross sommerdekk. Ok, her sto vi. Det snødde helt jævlig. Det blåste. Det var mørkt, og det var kaldt. Nærmest ikke en bil å se..og vi hadde ingen dekning på mobiltelefonen. Aldri har vi vært lenger unna en latter. Dette var alt annet en gøy, særlig med tanke på at vi hadde små barn i baksetet...

Heldigvis kom redningen etter kun noen få minutter....like før en svært sannsynlig panikkangst hadde fått rotfeste hos mamma. Hva er sjansen for at en 7-seter med 2 passasjerer plutselig skulle kjøre samme vei? Ble raskt enige om at vi måtte forlate bilen på fjellet. Barna var nokså småskremte og det var derfor svært viktig å ha fokuset på de. Mamma klarte allikevel å huske såpass til å ta med en bærepose med noe snacks, i all forvirringen hvor vi forflyttet oss over i den hentede bilen (som forøvrig hadde GPS og hvor all tallmateriale kommer fra)

Vi ble kjørt til høyfjellshotellet, rett ved hvor nøkkel til leilighet skulle hentes. I og med at de hjelpende i 7-seteren skulle videre ville ikke vi være til bry (med å lete etter hvor leiligheten var og kjøre dit) og ble derfor satt av ved hotellet etter eget ønske. Nå var vi i en situasjon der vi hverken hadde bil eller tak over hodet...ei heller noe bagasje og mat. Det første på programmet var å få tak i redningsbil. Vi la igjen bilnøkler og kontaktinfo i resepsjonen for deretter å ringe booking-selskapet (Gaustatoppen Booking) vi hadde leid leilighet av. Vi fortalte historien og eieren skulle sende et par personer for å plukke oss opp og kjøre ut til leiligheten.

Etter et kvarters tid kom 2 slovakere å plukket oss opp. De ankom med 2 biler, da bilene de hadde ikke var av den største sort. Mamma og barna satte seg i en bil, mens pappa i en annen. Det hele startet med at bilene kjørte i hver sin retning...!?! Pappa hadde ikke lagt merke til seg at bilen bak (hvor mamma og barna var) tok av i en helt annen retning enn han selv. Mamma ringte pappa og sa «dere kjører feil vei!». Pappa spurte igjen sin slovakiske sjåfør, som ikke kunne norsk og var alt annet en sterk i engelsk, om vi kjørte feil. «No, no....right way» var svaret. På en noe trøblete kommunikasjonsform fikk pappa informasjon om at pappas sjåfør faktisk var på vei til fjellet for å redde bilen...i tillegg til at mammas bil også kjørte feil!?! Faktum var at bilene kjørte i hver sin retning, og ingen kjørte i den retningen leiligheten befant seg! Var var oddsen for det... Ting ble oppklart og vi fikk samlet bilene og fraktet oss til leiligheten. Denne ene bæreposen som pappa nå hadde fått ansvaret for, ble gjenglemt i bilen og vi var derfor nødt til å ringe booking-selskapet (som forøvrig var et nødnummer ved krise) slik at han på nytt måtte kjøre ut til leiligheten vår.

Leiligheten var heldigvis varm. Hadde denne vært kald så er det rimelig sikkert at Lier sykehus måtte ha ryddet plass for et par nye pasienter... Vel under tak fikk vi varmen og fikk roet barna. Det var likevel med tungt hjerte at vi måtte legge Oliver og Norah sultne. De klagde heller ikke, selv om vi hørte at det rumlet når vi sang godnatta-sang til de. Tror de skjønte at mamma og pappa ikke kunne gjøre noe med det der og da...

Midt på natta ankom NAF med bilen, som bar kraftig preg på at den hadde blitt snødd inne. I tillegg var den tom for strøm. Måtte derfor også få start-hjelp og lot deretter bilen stå på tomgang litt utover natten. En hyggelig overraskelse var likevel kostnaden ved bilredning...takket være Gjensidige.

Leiligheten var top-notch, alt nytt og ingenting manglet. Vi koblet oss opp på internett for å se værmeldingen videre utover helgen. Værmeldingen hadde endret seg og det var nå meldt kaldere og mere snø...«Houston – we have a problem»... Planen var nå å få bilen i sikkerhet ned til Rjukan for deretter å ta nye vurderinger.

Lørdag morgen våknet vi opp med et postkort-bilde utenfor vinduet vårt. Strålende sol og helt nydelig! Likevel fikk vi ikke roet oss ned. Vi måtte få bilen nedover fjellet. Som sagt så gjort.
Vel nede i Rjukan ble «Operasjon HvordanFåOssOppIgjen» satt igang. Kjetting var første stikkord, men ingen i Rjukan hadde til nå gjort bestillinger på denslags. Det var altfor tidlig ennå. Folk ville heller ikke tro oss når vi sa at det var snø på fjellet...og disse folkene er nokså fjellvante skulle en tro. Pris på vinterdekk ble også innhentet, men i og med at gode vinterdekk lå hjemme kastet vi denne ideen nærmest fra oss med en gang...og raskere enn umiddelbart når prisen ble lagt frem.

Løsningen ble taxi. Vi bestemte oss for å handle inn for resten av helgen, for deretter å parkere ved taxi-sentralen for så å pakke over. På turen oppover fjellet kjente vi at roen begynte å komme. Nå skulle resten av helgen nytes!

Senere denne lørdagen ble det «kos i fjellet», med tur og påfølgende deilig middag. Ungene stortrivdes! Utover kvelden fikk værmeldingen rett – snøværet var nå over oss igjen. Vi var nå glad for avgjørelsen vi hadde tatt ved å la bilen stå i Rjukan.

Søndag våknet vi opp med masse snø. Barna var i ekstase! Dagen ble benyttet til aking og basing før vi måtte gjøre oss klar for pakking og hjemreise. Taxi ble derfor bestilt for å ta oss ned til bilen vår.

Etter en tid så ringe telefonen – det var taxi-sjåføren. Han kom ikke opp! Pappa løp nedover veien for å se hvor langt nedover han befant seg. Heldigvis var han ikke langt unna, men langt nok unna til at bæring av all pikkpakket ville være en betydelig arbeidsinnsats. Sjåføren tilbøy seg en hjelpende hånd og ble med opp til leiligheten for å bære. Han ble selvfølgelig pakket opp som et pakkesel for tilbaketuren ned til taxi'n. Det holdt jo selvfølgelig ikke med en tur...Neida, pappa måtte ta en ekstra tur opp og ned for å få med seg alt. Det er helt utrolig mye det skal være nødvendig å ha med seg på tur...

Vel nede i Rjukan pakket vi over i vår egen bil, og vi pekte nesa hjemover (etter en svipptur oppom Vemork).

En siste artig historie å ta med kom på hjemturen. Vi stoppet i Gransherad for å kjøpe mat til Oliver. (Han sov nemlig i bilen når vi andre spiste i Rjukan.) Oliver hadde lyst på hamburger og dette ble bestilt. Mannen bak disken kunne ikke skjønne hvorfor vi ikke skulle ha salat på hamburgeren. Pappa forklarte at hamburgeren var til denne tassen og pekte på Oliver. Denne mannen sto som et spørsmålstegn og ventet på ytterligere forklaring. «Han er 4 år og 4-åringer liker vanligvis ikke så mye salat på en hamburger» fikk pappa frem i en halveis forbauset og halveis irriterende tone. «Javel, ditt valg!» var responsen.... Likevel klarte han ikke å la dette ligge og spurte et par ganger til om vi var sikre på om at vi ikke skulle ha salat?!? Pappa gjorde noen tanker om en traumatisk barndom...

Dette ble ikke den avslappende turen vi hadde forestilt oss. Likevel klarte vi å kose oss, og vi fikk oppleve deilig norsk fjelluft og sesongens første snøfall. Vil til slutt nevne noe om hvilken service-innstilling vi har mottatt fra alle hold på denne turen! Helt utrolig! Alle vi har vært i kontakt med har virkelig gjort en ekstra-innsats for å hjelpe oss. Vil gjerne sende en takk til «Lars» i 7-seteren, slovakeren som tilbøy seg å skifte dekk på sin egen bil for deretter å hente vår bil på fjellet...helt gratis, til alle i Rjukan som hjalp til og fant ut at det fantes kjetting i Atrå....30 km fra Rjukan, til taxi-sentralen som tilbøy seg å kjøre oss opp gratis, til booking-selskapet som gjorde alt i sin makt for at vi skulle få en fin helg og til høyfjellshotellet som koordinerte redningsaksjonen av bilen vår.

Vi kommer ikke til å glemme denne turen med det første. Her er noen bilder fra turen...








Gaustatoppen i vinterdrakt








En gladgutt på tur

Samlet til middag

Norah koser seg i snøen

Pappa kaster snøball (på mamma)

Sesongens første snøfall!

Var på fjellet sist helg, hvor vi opplevde at Kong Vinter er i anmarsj. Turen gikk til Gaustablikk. Mer om turen kommer snart...

Lille Petter edderkopp...

Nå i høst har det vært en trollsk stemning hver morgen når vi har skuet bortover langs thuja-hekken i hagen. Her har virkelig "Petter" vært aktiv. I toppene på så og si alle buskene er det en dyne av spindelvev...

Nytt kjøkken!

Nå har kjøkkenet vært ferdig et par uker, og vi er kjempefornøyd med de endringene vi har gjort. Vi kunne ikke blitt mer fornøyd med fargevalget på veggene, som er "Delikat" fra Jotun. Valget av maling denne gang har vært den nye Lady Easy Clean, som er noe røffere enn vanlig Lady og har egenskaper i retning av oljemaling. Kjekt på et kjøkken der det lett blir flekker av fett o.l.

Taket og alle lister er malt i hvit helblank 80. Det nærmest skinner av taket når man lyssetter rommet. Herlig! Anbefales på det sterkeste for de som liker maling av den mer blanke typen.

En av de mest grelle tingene som vi hadde på kjøkkenet var en lakket trelist (i trehvitt) langs benkeplaten. Her ble sølvgrå bengalakk benytter med påfølgende klarlakk (2 strøk) for parkett-gulv. Klarlakken gir en slitesterk hinne, noe som er helt avgjørende for å ha en viss holdbarhet i både å beholde fargen og for unngå masse riper.

Dette er hvordan kjøkkenet var før...












Dette er kjøkkenet nå...

Så bærer det avsted til fjellet i høstferien

Høsten er som kjent en flott tid i fjellet, men deilig frisk luft og avslappet atmosfære. Dette er noe vi ser frem til når vi i høstferien setter kursen mot Gaustablikk. Her har vi booket en flott leilighet og ser frem til å kunne nyte noen få dager, avkoblet fra kjas og mas i hverdagen.

Brannvernuka 2008

For fjerde året på rad så stilte vi mannsterke opp på brannstasjonen for å løse ulike oppgaver vedrørende brann, kjøre brannbil, spyle med brannslage osv. Stedet for årets begivenhet var Modum brannstasjon (kun et steinkast fra hjemmet altså...).

Oppgavene ble løst i en fei (som vanlig), men det var gøy å se at Oliver nå visste mange av svarene! Det har jo da vært mamma og pappa som har utført disse oppgavene tidligere...

Rett før vi dro avsted til brannstasjonen så registrerte vi at brannbilen stadig kjørte forbi huset vårt...som et lyn! Barna var i ekstase...

Ekstra pluss for årets arrangement var at barna i år fikk caps. De tre foregående årene har hjelmer blitt utdelt, uforandret fra år til år. De har vi nok av.

Egertorget matfestival - i år også

Som i fjor, reiste vi til Varlo park (Hokksund) og til Egertorget matfestival. Bestefar hadde igjen rigget stand og viste frem sine tredreie-produkter. Datoen var 7. september 2008.

Det virker som om været ikke skal være på dette arrangementets side, da vi hadde ruskevær - surt og vått i år også. Heldigvis var det opphold store deler av tiden når vi befant oss der.

Arrangementet var nokså lik fjoråret, med mange av de samme utstillerne. Det ble en del prøvesmaking her og der. Ikke alt var like godt, men mye god mat fantes. Tante Kristine tipset om at hun hadde funnet bringebær-sirup til kaffe. Nå som hele familien er eier av hver sin Nespresso-maskin er vi nærmest alle små-baristaer å regne - dette måtte prøves! (Det skal sies at vi året før hadde blitt servert en fortreffelig is-kaffe med snev av bringebærsmak på Gjøvik). Vel hjemme ble dette prøvd...skikkelig skvip. Vet ikke om vi tok for mye eller for lite i...burde vel egentlig ikke hatt noe i det hele tatt. Den har stått i kjøleskapet siden...urørt.

Barnas bondegård, som er en del av denne festivalen, var derimot bedre. Norah var på hesteryggen for første gang! I tillegg til masse forskjellige dyr og maskiner, så var gråtass-tur en slager.

Krøderbanen

Den siste dagen i sommerferien ble benyttet på museum - Norges lengste sådan, nemlig Krøderbanen (26 km)

Turen gikk fra Vikersund og opp til Krøderen, og av praktiske hensyn så ble ikke pappa med på selve togturen, slik at vi hadde en bil å ta oss tilbake med. Det er fullt mulig å ta en tur-retur, men Mormor og Bestefar hadde invitert oss videre med på middag på Krøderen Kro.

Denne dagens var det "barnas dag", dvs. at det var satt opp noe arrangement for barn ved ankomst Krøderen stasjon. Oliver likte spesielt miniatyr-damplokomotivet (med vogner der de minste kunne sitte på).

Alt i alt, en fin-fin dag. Nå sto høsten for tur med barnehage og jobb.

Pappa reiser til Svalbard!

I slutten av april 2009 så reiser pappa til Svalbard for å være med på isbjørn-safari. Basen vil være Longyearbyen hvor vi skal bo på Gjestehuset 102. I tillegg er det planlagt utflukt til Pyramiden og Tempelfjorden. Begge disse turene er med utgangspunkt i snøscooter. Hundesledetur innover i Bolterdalen er også på programmet.

For å lettest oppdage isbjørn er det anbefalt å reise til østkysten av Svalbard. Her blir ikke klimaet berørt av golfstrømmen på samme måte som vestkysten og en har her et mer arktisk klima og mer havis - perfekte forhold for isbjørn på leting etter sel.

På planen står også utflukt til den forlatte gruvelandsbyen Pyramiden innerst i Billefjorden. Dette var en gang den største bosetningen på Svalbard, men fremstår nå som en spøkelsesby etter at russerne nærmest plutselig fraflyttet dette stedet på 90-tallet.

Dette blir spektakulært, majestetisk, eventyr-aktig...regner med at kameraet får kjørt seg :-)

Tallinn - 3-7 august 2008

På slutten av ferien vår så valgte vi å reise litt bort. Litt spesielt var det for Oliver og Norah, da dette var deres første gang i fly.

Å reise med små barn kan tidvis være en prøvelse. Ikke at jeg prøver å antyde at mamma og pappa er dårlig til å være mamma og pappa, men Oliver forsvant på Gardermoen. For å gjøre en lang historie kort (litt klisjé, men dog), så var vi alle samlet ved gate'n like før ombordstigning. Siden pappa hadde brukt noe mer tid enn planlagt på tax-free, hadde mamma noe mindre enn knapp tid til å gjøre det samme. (Å ta med en eller to litt (over)trøtte og kranglete barn var ikke et alternativ i det hele tatt...) Mamma tok avsted, mens pappa ble sittende igjen sammen med Oliver og Norah. Plutselig fant Norah ut at hun skulle sette opp trassnivået sitt ytterligere et par hakk, samtidig som Oliver så sitt snitt til å løpe etter mamma (som nå var ute av syne). Siden pappa var litt opptatt med å unngå å lage en scene med Norah blant alle de reisende (og ga derfor henne mest oppmerksomhet på det tidspunktet) reagerte pappa noe sent til å stoppe Oliver. Det ble en litt panisk situasjon både på grunn av at pappa skjønte at Oliver løp i feil retning på en overfylt flyplass hvor Oliver ikke var kjent - og på grunn av ombordstigning snart skulle starte. Heldigvis var det en familie som skjønte tegningen, og passet på Oliver til mamma (som hadde blitt meddelt per telefon hva som hadde skjedd) fikk sporet han opp. Mamma fikk aldri noe tid i tax-free...

Selve flyturen gikk langt bedre. Både Norah og Oliver syntes dette var gøy.

Vel fremme i Tallinn så innlosjerte vi oss på Viru Sokus Hotell. Et helt greit hotell, som hadde de fleste "normale" fasiliteter. At det var lekerom for barn i lobbyen falt i smak hos de minste, mens mamma og pappa syntes nærheten til gamlebyen var praktisk.

Gamlebyen i Tallinn er nokså spesiell, da den fremstår som nokså urørt siden middelalderen. De fleste byggene er bygget mellom 1200-1500 tallet og hele denne delen av Tallinn står på UNESCOs verdensarvliste (forståelig nok). Blant attraksjonene er verdens eldste apotek som har vært i kontinuerlig drift siden 1404!

Selv om det meste av tiden gikk med på å gå gamlebyen på kryss og tvers, fikk vi også tid til å besøke Tallinn Zoo. Den korte taxi-turen hit ga oss et bilde av at landet har vært under sovjet-styre i lang tid, med de karakteristiske brede gatene, slitte kjedelig østkant-blokker og dårlig vedlikehold.

Selv om store deler av Tallinn gjennomgår en fornyelse, er et opphold her en liten reise i tid. At vi fikk oppleve å reise med trollibuss (som var vanlig i mange norske byer for flere tiår siden) gjenspeiler dette.

På hjemreisen fikk mamma og pappa atter en ny påminnelse om at det ikke alltid går smertefritt å reise med små barn. Oliver sovnet på flyet, og når han sovner så er det et kapittel i seg selv å få han våken - nærmest flere kapitler...eller en hel bok faktisk. Det hele endte med at vi bar han ut av flyet hysterisk skrikende, med bein og armer hit og dit, noe som vedvarte bortimot en halvtime i bagasjehallen. Du kan si det ble mange blikk fra andre reisende. Heldigvis, igjen får man si, kom andre til unnsetning. En snill fremmed pappa kom frem og begynte å prate med Oliver og spurte om han hadde lyst på tyggegummi. At fremmede kommer bort i slike situasjoner, er en alltid sikker vinner...noe denne pappaen skjønte.

Alt i alt så var turen en flott opplevelse og et fint lite avbrekk i livet her hjemme.

Resymé

Ok, nå er det snart et år siden denne bloggen sist ble oppdatert. Ikke det at det ikke har skjedd noe i familien, men etter flyttingen så har noen ting gått i "glemmboken". Nå skal det bli andre boller!

La oss fortelle oss fremover og fremheve noen høydepunkter...

I lavvo på Flannum
Den 17. desember 2007 så feiret vi 50. års dagen til Kjell langt inne i Flannumsmarka. Her er det oppsatt en romslig lavvo og en stor gapahuk. Det var bitrende kulde, men det gjorde ingenting da vi hadde bål både ute og inne i lavvoen. Nissen kom også på besøk for å hilse på de minste.









Oliver - 4 år
Den første bursdagen i nytt hus var det Oliver som sto for. Hele familien var på besøk og dagen (22. desember) ble feiret med stor ståhei på dagen hans. Dette var forøvrig den siste dagen dette året hvor ingen i familien Aamodt-Grønhovd var syke. En juleferie med mye sykdom sto for døren...

>







Julen 2007
Julen ble stort sett en sykdom-stafett hvor mamma, Norah og Oliver vekslet seg i mellom om å være sengeliggende. Det hele toppet seg Nyttårsaften da pappa feiret inngangen til det nye året alene.

>







Ski- og akedag på Simostranda
Den 20. januar var det ski- og akedag på Eikvang på Simostranda i regi av Mælumenga barnehage. Det skal ikke stikke under en stol at det var aking som ble det dominerende, og det var ikke mangel på gode akemuligheter. Alle besteforeldrene og onkel Hans var tilstede.









Påsken 2008
På sedvanlig vis besøkte vi Bestemor og Farfar på hytta på Dukeli i Eggedal. Været var praktfullt og snødybden ble målt til å være over 2 meter...perfekt for aking!









Til Langesund og badeland
Helgen rundt 1. mai reiste vi alle, samt tante Kristine, fetter Hans Anders og fetter Haakon til badeland i Langesund. Selv om været ute var nokså fint, bar helgen preg av det våte element.









Fetter Haakon 2 år
Den 12. mai feiret vi 2. års dagen til Haakon på gården på Skretteberg. Som tiden flyr...









17. mai
Denne dagen startet med tog i Åmot. Været viste seg ikke fra den beste siden under toget. Det bedret seg noe utover og vi reiste til Kongsberg sammen med Bestemor og Farfar for å dra på restaurant...samt å se russetog.









Teater-forestilling på Mælumenga (Olivers barnehage)
I strålende vær var det oppsatt uteforestilling i Olivers barnehage med foreldre og besteforeldre til stede. Planleggingen av forestillingen hadde pågått i lang tid, og tema var "vår verden". Oliver var i gruppen som representerte "Asia" og deltok som en tøff karate-utøver.









Mamma 33 år (hysj)
Hele "storfamilien" feiret mammas bursdag i huset i Furumoveien. Hipp hurra!

Norah 3 år
Den samme "storfamilien" var også samlet to dager senere for å feire Norahs 3. årsdag. Vår datter er en liten sangfugl og en av gavene var en musikkavspiller med mikrofon ("sånn syngegreie")...som falt i smak.









Til Langedrag - i år også
En av fjorårets store fulltreffere var tur til Langedrag. I og med at mamma ikke fikk være med på turen i fjor, hadde hun store ønsker om å dra til Langedrag i år. Den 29. juni reiste vi atter en gang og vi tok samme ruten som i fjor, hvor vi reise oppover langs Numedal og nedover igjen langs Hallingdal. Det store denne gangen var at vi så både ulv og gaupe. Faktisk så klarte Oliver nesten å putte hånden inn i gaupens gap...









På hytta i sommerferien
Et besøk hos Bestemor og Farfar på hytta i sommerferien er nærmest obligatorisk. Både Norah og Oliver elsker å være her oppe. I år så reduserte vi turen til kun å være en dagstur (da mamma og pappa fryktet repetisjon av fjorårets besøk som resulterte i null søvn om natten og påfølgende svime i flere dager i etterkant). I og med at vi kun skulle være der en dag, så hadde vi muligheten til å se an været.