Egertorget matfestival - i år også

Som i fjor, reiste vi til Varlo park (Hokksund) og til Egertorget matfestival. Bestefar hadde igjen rigget stand og viste frem sine tredreie-produkter. Datoen var 7. september 2008.

Det virker som om været ikke skal være på dette arrangementets side, da vi hadde ruskevær - surt og vått i år også. Heldigvis var det opphold store deler av tiden når vi befant oss der.

Arrangementet var nokså lik fjoråret, med mange av de samme utstillerne. Det ble en del prøvesmaking her og der. Ikke alt var like godt, men mye god mat fantes. Tante Kristine tipset om at hun hadde funnet bringebær-sirup til kaffe. Nå som hele familien er eier av hver sin Nespresso-maskin er vi nærmest alle små-baristaer å regne - dette måtte prøves! (Det skal sies at vi året før hadde blitt servert en fortreffelig is-kaffe med snev av bringebærsmak på Gjøvik). Vel hjemme ble dette prøvd...skikkelig skvip. Vet ikke om vi tok for mye eller for lite i...burde vel egentlig ikke hatt noe i det hele tatt. Den har stått i kjøleskapet siden...urørt.

Barnas bondegård, som er en del av denne festivalen, var derimot bedre. Norah var på hesteryggen for første gang! I tillegg til masse forskjellige dyr og maskiner, så var gråtass-tur en slager.

Fiefar på Egertorget matfestival!

Den første dagen i september var så og si hele familien på tur til Egertorget matfestival - et arrangement på en av de større gårdene i Øvre Eiker. Dette er et årlig arrangement, men det var første gang vi hadde besøkt stedet.

En av hovedgrunnene til besøket var at Fiefar (morfar) hadde sin egen utstilling, hvor han viste frem det ene lekre tredreide produktet etter det andre. Oliver er litt over gjennomsnittet begeistret for traktorer osv. og siden Fiefar er en pensjonert bonde med masse motoriserte redskap, så har han en høy stjerne hos den vesle storebroren. Nå er hovedfokuset til Fiefar ikke lenger daglig drift av gården (som forresten tante har overtatt), men tredreiing. Under navnet Tredreieverkstedet så har han opprettet et hobbyforetak med eget verksted på gården.

Et annet stort øyeblikk var alle traktorene som man kunne prøvesitte. Eneste bakdelen med å ta barn med på ting de synes er helt topp er at det er en kamp for å få de til å stoppe. Det ble litt styr da pappa måtte si at nå får det vel være nok traktorer (Det skal sies at været ikke viste seg fra sin beste side denne dagen). Redningen ble hester! Nok en gang ville Oliver ri på disse firebeinte...og siden temaet fortsatt ikke er rideskole (men kun en ridetur), så forholder pappa seg foreløpig rolig :-)

Med på turen var også mormor, tante, Hans Anders (store-fetter), Haakon (lille-fetter), Kjell foruten mamma, pappa og Norah. Jeg tror alle sammen hadde en artig og opplevelsesrik dag.

På Langedrag

For et par uker siden måtte mamma ha full arbeidsro i heimen. Pappa ble satt på en utfordring; hva skulle vi finne på hele dagen? Ofte finner man på ting som barna har gjort tusen ganger før...men ikke denne gangen. På en-to-tre så hadde pappa allerede bestemt seg - Langedrag! Dette kunne jo være en flott avslutning på årets ferie...

Ikke lenge etter at beslutningen var tatt så var vi på tur. All skiftetøy, proviant og bleier var pakket ned i hui og hast. Vi måtte nemlig komme oss fort avsted, da mye av dagen allerede var gått. Kom vi til å rekke matingen av ulvene klokka 14?

Turen oppover gikk langs "Numeda'rn". Pappa skjønte raskt at å rekke frem til ulvematingen var vel amisiøst. Derfor brukte vi god tid til å kose oss også under bilturen. Vi stoppet for å raste og Oliver måtte også ha noen tissepauser i ny og ne.

Vi parkerte bilen på parkeringsplassen ca. en time etter matingen, og hadde 3 timer til rådighet i parken før alt stengte. Pappa trodde dette var mer enn nok til å få med seg det meste. Hvor feil kan man ta...

At Langedrag har så mye å by på visste jeg ikke. Og for en utsikt! Kameraet ble brukt flittig både på landskapet og på alle dyrene. Særlig samspillet mellom barna og dyra var fint å forevige. Aldri har jeg sett Oliver storkose seg mer enn det han gjorde der oppe. Ikke var han redd noen av dyrene, selv om geitene til tider var litt vel påtrengende. Det toppet seg da han sa at han ville ri (!). Selvsagt skulle han få lov til det. Pappa ville ihvertfall ikke holde tilbake for noe. Og ridning ble det.

Norah var noe mer skeptisk til disse dyrene, og det har kanskje noe med alderen å gjøre. Kan lett huske at Oliver også var slik. Men hun storkoste seg hun også, og var i ekstase da Oliver forsvant bortover på hesteryggen. "Se pappa. Se Oviver! Rir på hest!". Artig å se at veslejenta gleder seg så over hva storebror presterer.

Etter å ha klappet, kost og lekt med geitene, ridd hest, sett fjellrev, reinstyr, kuer, griser og ulv, og spist en stor porsjon rømmegrøt, bar turen hjemover igjen. Hjemturen gikk ned Rukkedalen til Nesbyen og videre nedover Hallingdal og Krøderen. Barna sov som stein...til det var 5 minutter igjen å kjøre. Da våknet begge og holdt det gående langt utover kvelden. Ikke helt etter planen, men allikevel en alldeles strålende tur som allerede har gitt minner.