Å reise med små barn kan tidvis være en prøvelse. Ikke at jeg prøver å antyde at mamma og pappa er dårlig til å være mamma og pappa, men Oliver forsvant på Gardermoen. For å gjøre en lang historie kort (litt klisjé, men dog), så var vi alle samlet ved gate'n like før ombordstigning. Siden pappa hadde brukt noe mer tid enn planlagt på tax-free, hadde mamma noe mindre enn knapp tid til å gjøre det samme. (Å ta med en eller to litt (over)trøtte og kranglete barn var ikke et alternativ i det hele tatt...) Mamma tok avsted, mens pappa ble sittende igjen sammen med Oliver og Norah. Plutselig fant Norah ut at hun skulle sette opp trassnivået sitt ytterligere et par hakk, samtidig som Oliver så sitt snitt til å løpe etter mamma (som nå var ute av syne). Siden pappa var litt opptatt med å unngå å lage en scene med Norah blant alle de reisende (og ga derfor henne mest oppmerksomhet på det tidspunktet) reagerte pappa noe sent
til å stoppe Oliver. Det ble en litt panisk situasjon både på grunn av at pappa skjønte at Oliver løp i feil retning på en overfylt flyplass hvor Oliver ikke var kjent - og på grunn av ombordstigning snart skulle starte. Heldigvis var det en familie som skjønte tegningen, og passet på Oliver til mamma (som hadde blitt meddelt per telefon hva som hadde skjedd) fikk sporet han opp. Mamma fikk aldri noe tid i tax-free...Selve flyturen gikk langt bedre. Både Norah og Oliver syntes dette var gøy.
Vel fremme i Tallinn så innlosjerte vi oss på Viru Sokus Hotell. Et helt greit hotell, som hadde de fleste "normale" fasiliteter. At det var lekerom for barn i lobbyen falt i smak hos de minste, mens mamma og pappa syntes nærheten til gamlebyen var praktisk.
Gamlebyen i Tallinn er nokså spesiell, da den fremstår som nokså urørt siden middelalderen. De fleste byggene er bygget mellom 1200-1500 tallet og hele denne delen av Tallinn står på UNESCOs verdensarvliste (forståelig nok). Blant attraksjonene er verdens eldste apotek som har vært i kontinuerlig drift siden 1404!Selv om det meste av tiden gikk med på å gå gamlebyen på kryss og tvers, fikk vi også tid til å besøke Tallinn Zoo. Den korte taxi-turen hit ga oss et bilde av at landet har vært under sovjet-styre i lang tid, med de karakteristiske brede gatene, slitte kjedelig østkant-blokker og dårlig vedlikehold.
Selv om store deler av Tallinn gjennomgår en fornyelse, er et opphold her en liten reise i tid. At vi fikk oppleve å reise med trollibuss (som var vanlig i mange norske byer for flere tiår siden) gjenspeiler dette.
På hjemreisen fikk mamma og pappa atter en ny påminnelse om at det ikke alltid går smertefritt å reise med små barn. Oliver sovnet på flyet, og når han sovner så er det et kapittel i seg selv å få han våken - nærmest flere kapitler...eller en hel bok faktisk. Det hele endte med at vi bar han ut av flyet hysterisk skrikende, med bein og armer hit og dit, noe som vedvarte bortimot en halvtime i bagasjehallen. Du kan si det ble mange blikk fra andre reisende. Heldigvis, igjen får man si, kom andre til unnsetning. En snill fremmed pappa kom frem og begynte å prate med Oliver og spurte om han hadde lyst på tyggegummi. At fremmede kommer bort i slike situasjoner, er en alltid sikker vinner...noe denne pappaen skjønte.Alt i alt så var turen en flott opplevelse og et fint lite avbrekk i livet her hjemme.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar