Hvert år arrangeres Brannvernuka her i Norge, noe som har blitt en fast tradisjon for familien Aamodt-Grønhovd å være med på. Den 22. september var det på'n igjen, med brannbil-kjøring (med fulle sirener), se på nye og gamle brannbiler, redingsbåter osv..Dette var Olivers 4 brannvernuke, mens Norah har vært med på 3. Primært så tar mamma og pappa med Oliver og Norah fordi det er en happening for barn, men en skal ikke legge skjul på at mamma og pappa også har en iboende panikkangst for at uhellet skal skje oss og at vi vil at barna skal få visse ting inn med morsmelka... :-)
De to først besøkene, i 2004 og 2005, var på Drammen brannstasjon. I og med at vi har forflyttet bosted lengre opp i "dalen", så har det vært mest praktisk å bytte stasjon. Valget i år ble som i fjor - Nedre Eiker brannstasjon.
Det første vi alltid gjør når vi ankommer brannstasjonen er å hente papir og blyant for å ta fatt
på de 10 ulike spørsmålsplakatene rundt omkring på stasjonen. Dette er spørsmål rettet mot barn, likevel så skal en ikke stikke under en stol at Oliver og Norah fortsatt er noe for små til å ta alle på strak arm. Men det er liksom noe av vitsen; at vi som foreldre skal vende det pedagogiske kinn til og få sneipene til å skjønne hva det hele dreier seg om. Fortsatt har team Aamodt-Grønhovd til gode å svare feil på oppgavene! Nytt av året var også en voksenoppgave, og uten for å virke for breial, så tok vi full pott også her.
Høydepunktene er selvfølgelig ikke oppgavene, men å sitte i en orntli' brannbil...selvfølgelig er det det! I år byttet Oliver og Norah plass i så måte, da Oliver ikke ville kjøre brannbil i fjor (som bare Norah ville) var han den eneste som ville i år. Pappa er mer som et fast inventar å regne... Ingen av barna ville prøve å sprute med brannslangen i år, men redningsbåt, ulike brannbiler og snøscooter ble "prøvekjørt". Brannmennenes egen vaffeloppskrift er også alltid en innertier...I år fikk vi bestemor, tante, Haakon og Kjell med oss. For Haakon så var dette hans første brannvernuka. Og etter interressen for brannbiler å regne, så blir det ikke den siste... I motsetning til fjoråret, der alt endte i grin og spetakkel når vi skulle dra, så hadde vi alliert oss med bestemor slik at dette ble unngått i år. Smart trekk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar