Sommerferien har startet - første tur var til Langedrag!

Denne sommeren er spesiell på flere måter. For det første så har vi nå sopp på plenen i juli (!), men det mest spesielle er allikevel bryllupet som finner sted i midten av august. Dermed blir det ingen voldsomme utskeielser hva reiser angår i år, men noen "friheter" må man allikevel ta seg tid til når man har barn. Derfor tok vi med barna på en dagstur til Langedrag en av de første dagene av årets ferie - sammen med alle besteforeldrene.

Dagen ble helt toppers, mye folk men (som alltid) herlig atmosfære. De små (og store!) virkelig elsker dette stedet! Langedrag er akkurat passe stort, man slipper å stampe i kø og man unngår et visst kjøpepress av "juggel" til blodpris på hvert hjørne. Det ble en skikkelig kosedag for alle sammen!

Tradisjoner i førjulstiden

Med barn så kommer ønske om å starte tradisjoner - eller opprettholde de man selv synes var fine fra sin egen barndom. En tradisjon inntreffer egentlig ikke før man har gjentatt en seanse noen ganger, og vi føler nå at med eldstemann på 5 år, at ting vi har gjennomført i denne tiden er å anse som en tradisjon.

Det er særlig to tradisjoner som peker seg ut i førjulstiden, peppekakebaking og grøtfest. I tillegg kommer selvfølgelig pynting av juletre, julekalendre osv., men det er så obligatorisk at det ikke er særegent nok.

Peppekakebakingen har foregått i to omganger, en med bestemor og en med tante, onkel og fettere. At det foregår i to omganger begynner snart også å bli en tradisjon. Selv om barna har "lopper i blod" og kun interesserer seg for bakingen de første 10 minuttene, så er det viktig med verdiene av å opprettholde slike aktiviteter. Eller som tante sa få fint; "er det produktet eller prosessen som er viktigst?"...

Grøtfesten fungerer slik at vi ber noen til oss på middag like før jul. Som oftest har dette vært bestemor og farfar, men i år ble det lille Helena på 3 måneder som kom...ja, sammen med mamman og pappan da selvfølgelig. Det ble skikkelig koselig. Etter at barna hadde sovnet, så ble de voksne sitte og prate utover natten. Det er viktig å kunne stoppe opp og ta seg en "frikveld" like oppunder jul selv om det er mye å gjøre. Livet er kort, og består ikke kun av stress...

I dag har vi feiret Olivers 5 årsdag. Tiden går jaggu fort! Gutten vår har blitt så stor. Dagen ble feiret med koselig restaurant-besøk i Kongsberg. Dessuten har han blitt så stor nå at han ikke er redd Julenissen (ihvertfall ikke denne gang). Han tok pent Julenissen i hånden og takket for julegodter samtidig som han ønsket God Jul. Slikt tør nemlig ikke 4-åringer...

Forøvrig så sa Oliver i dag, rett fra hjertet, "jeg er så glad i jula jeg...", mens han pyntet juletreet. Da føler mamma og pappa at de har gjort noe riktig i forbindelse med juleforberedelsene.

Julekalendre - pakket og klart!

Nå som vi endelig har sagt farvel med høsten for denne gang og går inn i advent- og førjulstid, så er det med ett mye lettere å få barna til å komme seg ut av senga om morgenen. "Kom igjen barn, rise & shine" får en ny dimensjon når man kan lokke med pakker! Barnas kalendre er av typen man ikke får kjøpt på Rimi. Her involveres hele familien med innkjøp og det blir pakket inn og festet til kalenderne. Drøyt vil kanskje noen hevde...

Selv om ikke alle pakkene er ferdig pakket inn og festet til, så er det ingenting å klage på...

Høsttur til Gaustablikk - ikke alt går som planlagt

Årets høsttur til Gaustablikk hadde så mange detaljer i seg at det er vanskelig å få med alt...

Turen starten med at vi ble forsinket...selvfølgelig. Vi er jo alltid forsinket. Første stopp var Bjørn Myhre i Krokstadelva, hvor pappa skulle kjøpe seg en spesiell Bergans-jakke, så spesiell at de selvfølgelig ikke hadde den. Deretter ble det en drive-thru på BurgerKing, da storebror (og forsåvidt mamma og pappa) måtte få opp blodsukkeret for ikke å gå løs på hverandre. Det hadde jo vært kjekt at alle spiste samtidig...men Norah hadde naturligvis sovnet. Neste punkt på programmet var å handle all proviant til turen. Norah ble vekket og vi så raskt at «uhellet» var et faktum - setet var søkkvått! Klærne hennes var også pakket helt «nederst og innerst» så Kappahl ble redningen. Deretter, fortsatt i Krokstadelva, gikk minstejenta bananas på Meny og pappa måtte bære henne, fortsatt rabiat, ut til bilen. Årsaken til at hun «gikk i vranglås» var at hun ikke fikk plass oppe i handlevogna. (Vi skulle jo tross alt handle alt vi skulle ha med på fjellet...). Innkjøpet ble kortet inn og vi handlet kun for den første dagen.

Vi lå såpass etter skjema nå at vi visste det ville bli mørkt før vi kom frem, noe vi i utgangspunktet hadde håpet å slippe. Men det var helt opplagt at dette skjemaet var for ambisiøst allerede hjemmefra.

Midt mellom Hokksund og Kongsberg møtte vi veggen – altså kø! Det sto helt bom fast! Her er det vanligvis tilnærmet køfritt, selv om det er stor utfart. Når køen endelig hadde løsnet seg og vi hadde ankommet Kongsberg startet et lite kjør av tissepauser. Oliver hadde i sitt eget lille program tydeligvis en oppgave med å utføre markeringer på veien videre...på lik linje og med samme frekvens som hannbikkjer...

Ok, vi var endelig kommet så langt at vi skulle ta av veien og kjøre over Tuddalsfjellet. Det begynte å bli mørkt. Det var lite trafikk, så vi regnet med at dette skulle bli plankekjøring. Eh...

Jo høyere vi kom jo kaldere ble det...mye kaldere! Det var nærmest 10 grader forskjell fra der vi tok av til der vi måtte kapitulere på 1248 meters høyde...i dyp våt snø med sommerdekk på bilen. Vi hadde 17 høydemetre igjen til toppen, og hadde vi nådd dette punktet så hadde vi klart å karre oss ned til Gaustablikk tross sommerdekk. Ok, her sto vi. Det snødde helt jævlig. Det blåste. Det var mørkt, og det var kaldt. Nærmest ikke en bil å se..og vi hadde ingen dekning på mobiltelefonen. Aldri har vi vært lenger unna en latter. Dette var alt annet en gøy, særlig med tanke på at vi hadde små barn i baksetet...

Heldigvis kom redningen etter kun noen få minutter....like før en svært sannsynlig panikkangst hadde fått rotfeste hos mamma. Hva er sjansen for at en 7-seter med 2 passasjerer plutselig skulle kjøre samme vei? Ble raskt enige om at vi måtte forlate bilen på fjellet. Barna var nokså småskremte og det var derfor svært viktig å ha fokuset på de. Mamma klarte allikevel å huske såpass til å ta med en bærepose med noe snacks, i all forvirringen hvor vi forflyttet oss over i den hentede bilen (som forøvrig hadde GPS og hvor all tallmateriale kommer fra)

Vi ble kjørt til høyfjellshotellet, rett ved hvor nøkkel til leilighet skulle hentes. I og med at de hjelpende i 7-seteren skulle videre ville ikke vi være til bry (med å lete etter hvor leiligheten var og kjøre dit) og ble derfor satt av ved hotellet etter eget ønske. Nå var vi i en situasjon der vi hverken hadde bil eller tak over hodet...ei heller noe bagasje og mat. Det første på programmet var å få tak i redningsbil. Vi la igjen bilnøkler og kontaktinfo i resepsjonen for deretter å ringe booking-selskapet (Gaustatoppen Booking) vi hadde leid leilighet av. Vi fortalte historien og eieren skulle sende et par personer for å plukke oss opp og kjøre ut til leiligheten.

Etter et kvarters tid kom 2 slovakere å plukket oss opp. De ankom med 2 biler, da bilene de hadde ikke var av den største sort. Mamma og barna satte seg i en bil, mens pappa i en annen. Det hele startet med at bilene kjørte i hver sin retning...!?! Pappa hadde ikke lagt merke til seg at bilen bak (hvor mamma og barna var) tok av i en helt annen retning enn han selv. Mamma ringte pappa og sa «dere kjører feil vei!». Pappa spurte igjen sin slovakiske sjåfør, som ikke kunne norsk og var alt annet en sterk i engelsk, om vi kjørte feil. «No, no....right way» var svaret. På en noe trøblete kommunikasjonsform fikk pappa informasjon om at pappas sjåfør faktisk var på vei til fjellet for å redde bilen...i tillegg til at mammas bil også kjørte feil!?! Faktum var at bilene kjørte i hver sin retning, og ingen kjørte i den retningen leiligheten befant seg! Var var oddsen for det... Ting ble oppklart og vi fikk samlet bilene og fraktet oss til leiligheten. Denne ene bæreposen som pappa nå hadde fått ansvaret for, ble gjenglemt i bilen og vi var derfor nødt til å ringe booking-selskapet (som forøvrig var et nødnummer ved krise) slik at han på nytt måtte kjøre ut til leiligheten vår.

Leiligheten var heldigvis varm. Hadde denne vært kald så er det rimelig sikkert at Lier sykehus måtte ha ryddet plass for et par nye pasienter... Vel under tak fikk vi varmen og fikk roet barna. Det var likevel med tungt hjerte at vi måtte legge Oliver og Norah sultne. De klagde heller ikke, selv om vi hørte at det rumlet når vi sang godnatta-sang til de. Tror de skjønte at mamma og pappa ikke kunne gjøre noe med det der og da...

Midt på natta ankom NAF med bilen, som bar kraftig preg på at den hadde blitt snødd inne. I tillegg var den tom for strøm. Måtte derfor også få start-hjelp og lot deretter bilen stå på tomgang litt utover natten. En hyggelig overraskelse var likevel kostnaden ved bilredning...takket være Gjensidige.

Leiligheten var top-notch, alt nytt og ingenting manglet. Vi koblet oss opp på internett for å se værmeldingen videre utover helgen. Værmeldingen hadde endret seg og det var nå meldt kaldere og mere snø...«Houston – we have a problem»... Planen var nå å få bilen i sikkerhet ned til Rjukan for deretter å ta nye vurderinger.

Lørdag morgen våknet vi opp med et postkort-bilde utenfor vinduet vårt. Strålende sol og helt nydelig! Likevel fikk vi ikke roet oss ned. Vi måtte få bilen nedover fjellet. Som sagt så gjort.
Vel nede i Rjukan ble «Operasjon HvordanFåOssOppIgjen» satt igang. Kjetting var første stikkord, men ingen i Rjukan hadde til nå gjort bestillinger på denslags. Det var altfor tidlig ennå. Folk ville heller ikke tro oss når vi sa at det var snø på fjellet...og disse folkene er nokså fjellvante skulle en tro. Pris på vinterdekk ble også innhentet, men i og med at gode vinterdekk lå hjemme kastet vi denne ideen nærmest fra oss med en gang...og raskere enn umiddelbart når prisen ble lagt frem.

Løsningen ble taxi. Vi bestemte oss for å handle inn for resten av helgen, for deretter å parkere ved taxi-sentralen for så å pakke over. På turen oppover fjellet kjente vi at roen begynte å komme. Nå skulle resten av helgen nytes!

Senere denne lørdagen ble det «kos i fjellet», med tur og påfølgende deilig middag. Ungene stortrivdes! Utover kvelden fikk værmeldingen rett – snøværet var nå over oss igjen. Vi var nå glad for avgjørelsen vi hadde tatt ved å la bilen stå i Rjukan.

Søndag våknet vi opp med masse snø. Barna var i ekstase! Dagen ble benyttet til aking og basing før vi måtte gjøre oss klar for pakking og hjemreise. Taxi ble derfor bestilt for å ta oss ned til bilen vår.

Etter en tid så ringe telefonen – det var taxi-sjåføren. Han kom ikke opp! Pappa løp nedover veien for å se hvor langt nedover han befant seg. Heldigvis var han ikke langt unna, men langt nok unna til at bæring av all pikkpakket ville være en betydelig arbeidsinnsats. Sjåføren tilbøy seg en hjelpende hånd og ble med opp til leiligheten for å bære. Han ble selvfølgelig pakket opp som et pakkesel for tilbaketuren ned til taxi'n. Det holdt jo selvfølgelig ikke med en tur...Neida, pappa måtte ta en ekstra tur opp og ned for å få med seg alt. Det er helt utrolig mye det skal være nødvendig å ha med seg på tur...

Vel nede i Rjukan pakket vi over i vår egen bil, og vi pekte nesa hjemover (etter en svipptur oppom Vemork).

En siste artig historie å ta med kom på hjemturen. Vi stoppet i Gransherad for å kjøpe mat til Oliver. (Han sov nemlig i bilen når vi andre spiste i Rjukan.) Oliver hadde lyst på hamburger og dette ble bestilt. Mannen bak disken kunne ikke skjønne hvorfor vi ikke skulle ha salat på hamburgeren. Pappa forklarte at hamburgeren var til denne tassen og pekte på Oliver. Denne mannen sto som et spørsmålstegn og ventet på ytterligere forklaring. «Han er 4 år og 4-åringer liker vanligvis ikke så mye salat på en hamburger» fikk pappa frem i en halveis forbauset og halveis irriterende tone. «Javel, ditt valg!» var responsen.... Likevel klarte han ikke å la dette ligge og spurte et par ganger til om vi var sikre på om at vi ikke skulle ha salat?!? Pappa gjorde noen tanker om en traumatisk barndom...

Dette ble ikke den avslappende turen vi hadde forestilt oss. Likevel klarte vi å kose oss, og vi fikk oppleve deilig norsk fjelluft og sesongens første snøfall. Vil til slutt nevne noe om hvilken service-innstilling vi har mottatt fra alle hold på denne turen! Helt utrolig! Alle vi har vært i kontakt med har virkelig gjort en ekstra-innsats for å hjelpe oss. Vil gjerne sende en takk til «Lars» i 7-seteren, slovakeren som tilbøy seg å skifte dekk på sin egen bil for deretter å hente vår bil på fjellet...helt gratis, til alle i Rjukan som hjalp til og fant ut at det fantes kjetting i Atrå....30 km fra Rjukan, til taxi-sentralen som tilbøy seg å kjøre oss opp gratis, til booking-selskapet som gjorde alt i sin makt for at vi skulle få en fin helg og til høyfjellshotellet som koordinerte redningsaksjonen av bilen vår.

Vi kommer ikke til å glemme denne turen med det første. Her er noen bilder fra turen...








Gaustatoppen i vinterdrakt








En gladgutt på tur

Samlet til middag

Norah koser seg i snøen

Pappa kaster snøball (på mamma)

Sesongens første snøfall!

Var på fjellet sist helg, hvor vi opplevde at Kong Vinter er i anmarsj. Turen gikk til Gaustablikk. Mer om turen kommer snart...

Lille Petter edderkopp...

Nå i høst har det vært en trollsk stemning hver morgen når vi har skuet bortover langs thuja-hekken i hagen. Her har virkelig "Petter" vært aktiv. I toppene på så og si alle buskene er det en dyne av spindelvev...

Nytt kjøkken!

Nå har kjøkkenet vært ferdig et par uker, og vi er kjempefornøyd med de endringene vi har gjort. Vi kunne ikke blitt mer fornøyd med fargevalget på veggene, som er "Delikat" fra Jotun. Valget av maling denne gang har vært den nye Lady Easy Clean, som er noe røffere enn vanlig Lady og har egenskaper i retning av oljemaling. Kjekt på et kjøkken der det lett blir flekker av fett o.l.

Taket og alle lister er malt i hvit helblank 80. Det nærmest skinner av taket når man lyssetter rommet. Herlig! Anbefales på det sterkeste for de som liker maling av den mer blanke typen.

En av de mest grelle tingene som vi hadde på kjøkkenet var en lakket trelist (i trehvitt) langs benkeplaten. Her ble sølvgrå bengalakk benytter med påfølgende klarlakk (2 strøk) for parkett-gulv. Klarlakken gir en slitesterk hinne, noe som er helt avgjørende for å ha en viss holdbarhet i både å beholde fargen og for unngå masse riper.

Dette er hvordan kjøkkenet var før...












Dette er kjøkkenet nå...

Så bærer det avsted til fjellet i høstferien

Høsten er som kjent en flott tid i fjellet, men deilig frisk luft og avslappet atmosfære. Dette er noe vi ser frem til når vi i høstferien setter kursen mot Gaustablikk. Her har vi booket en flott leilighet og ser frem til å kunne nyte noen få dager, avkoblet fra kjas og mas i hverdagen.

Brannvernuka 2008

For fjerde året på rad så stilte vi mannsterke opp på brannstasjonen for å løse ulike oppgaver vedrørende brann, kjøre brannbil, spyle med brannslage osv. Stedet for årets begivenhet var Modum brannstasjon (kun et steinkast fra hjemmet altså...).

Oppgavene ble løst i en fei (som vanlig), men det var gøy å se at Oliver nå visste mange av svarene! Det har jo da vært mamma og pappa som har utført disse oppgavene tidligere...

Rett før vi dro avsted til brannstasjonen så registrerte vi at brannbilen stadig kjørte forbi huset vårt...som et lyn! Barna var i ekstase...

Ekstra pluss for årets arrangement var at barna i år fikk caps. De tre foregående årene har hjelmer blitt utdelt, uforandret fra år til år. De har vi nok av.

Egertorget matfestival - i år også

Som i fjor, reiste vi til Varlo park (Hokksund) og til Egertorget matfestival. Bestefar hadde igjen rigget stand og viste frem sine tredreie-produkter. Datoen var 7. september 2008.

Det virker som om været ikke skal være på dette arrangementets side, da vi hadde ruskevær - surt og vått i år også. Heldigvis var det opphold store deler av tiden når vi befant oss der.

Arrangementet var nokså lik fjoråret, med mange av de samme utstillerne. Det ble en del prøvesmaking her og der. Ikke alt var like godt, men mye god mat fantes. Tante Kristine tipset om at hun hadde funnet bringebær-sirup til kaffe. Nå som hele familien er eier av hver sin Nespresso-maskin er vi nærmest alle små-baristaer å regne - dette måtte prøves! (Det skal sies at vi året før hadde blitt servert en fortreffelig is-kaffe med snev av bringebærsmak på Gjøvik). Vel hjemme ble dette prøvd...skikkelig skvip. Vet ikke om vi tok for mye eller for lite i...burde vel egentlig ikke hatt noe i det hele tatt. Den har stått i kjøleskapet siden...urørt.

Barnas bondegård, som er en del av denne festivalen, var derimot bedre. Norah var på hesteryggen for første gang! I tillegg til masse forskjellige dyr og maskiner, så var gråtass-tur en slager.

Krøderbanen

Den siste dagen i sommerferien ble benyttet på museum - Norges lengste sådan, nemlig Krøderbanen (26 km)

Turen gikk fra Vikersund og opp til Krøderen, og av praktiske hensyn så ble ikke pappa med på selve togturen, slik at vi hadde en bil å ta oss tilbake med. Det er fullt mulig å ta en tur-retur, men Mormor og Bestefar hadde invitert oss videre med på middag på Krøderen Kro.

Denne dagens var det "barnas dag", dvs. at det var satt opp noe arrangement for barn ved ankomst Krøderen stasjon. Oliver likte spesielt miniatyr-damplokomotivet (med vogner der de minste kunne sitte på).

Alt i alt, en fin-fin dag. Nå sto høsten for tur med barnehage og jobb.

Pappa reiser til Svalbard!

I slutten av april 2009 så reiser pappa til Svalbard for å være med på isbjørn-safari. Basen vil være Longyearbyen hvor vi skal bo på Gjestehuset 102. I tillegg er det planlagt utflukt til Pyramiden og Tempelfjorden. Begge disse turene er med utgangspunkt i snøscooter. Hundesledetur innover i Bolterdalen er også på programmet.

For å lettest oppdage isbjørn er det anbefalt å reise til østkysten av Svalbard. Her blir ikke klimaet berørt av golfstrømmen på samme måte som vestkysten og en har her et mer arktisk klima og mer havis - perfekte forhold for isbjørn på leting etter sel.

På planen står også utflukt til den forlatte gruvelandsbyen Pyramiden innerst i Billefjorden. Dette var en gang den største bosetningen på Svalbard, men fremstår nå som en spøkelsesby etter at russerne nærmest plutselig fraflyttet dette stedet på 90-tallet.

Dette blir spektakulært, majestetisk, eventyr-aktig...regner med at kameraet får kjørt seg :-)

Tallinn - 3-7 august 2008

På slutten av ferien vår så valgte vi å reise litt bort. Litt spesielt var det for Oliver og Norah, da dette var deres første gang i fly.

Å reise med små barn kan tidvis være en prøvelse. Ikke at jeg prøver å antyde at mamma og pappa er dårlig til å være mamma og pappa, men Oliver forsvant på Gardermoen. For å gjøre en lang historie kort (litt klisjé, men dog), så var vi alle samlet ved gate'n like før ombordstigning. Siden pappa hadde brukt noe mer tid enn planlagt på tax-free, hadde mamma noe mindre enn knapp tid til å gjøre det samme. (Å ta med en eller to litt (over)trøtte og kranglete barn var ikke et alternativ i det hele tatt...) Mamma tok avsted, mens pappa ble sittende igjen sammen med Oliver og Norah. Plutselig fant Norah ut at hun skulle sette opp trassnivået sitt ytterligere et par hakk, samtidig som Oliver så sitt snitt til å løpe etter mamma (som nå var ute av syne). Siden pappa var litt opptatt med å unngå å lage en scene med Norah blant alle de reisende (og ga derfor henne mest oppmerksomhet på det tidspunktet) reagerte pappa noe sent til å stoppe Oliver. Det ble en litt panisk situasjon både på grunn av at pappa skjønte at Oliver løp i feil retning på en overfylt flyplass hvor Oliver ikke var kjent - og på grunn av ombordstigning snart skulle starte. Heldigvis var det en familie som skjønte tegningen, og passet på Oliver til mamma (som hadde blitt meddelt per telefon hva som hadde skjedd) fikk sporet han opp. Mamma fikk aldri noe tid i tax-free...

Selve flyturen gikk langt bedre. Både Norah og Oliver syntes dette var gøy.

Vel fremme i Tallinn så innlosjerte vi oss på Viru Sokus Hotell. Et helt greit hotell, som hadde de fleste "normale" fasiliteter. At det var lekerom for barn i lobbyen falt i smak hos de minste, mens mamma og pappa syntes nærheten til gamlebyen var praktisk.

Gamlebyen i Tallinn er nokså spesiell, da den fremstår som nokså urørt siden middelalderen. De fleste byggene er bygget mellom 1200-1500 tallet og hele denne delen av Tallinn står på UNESCOs verdensarvliste (forståelig nok). Blant attraksjonene er verdens eldste apotek som har vært i kontinuerlig drift siden 1404!

Selv om det meste av tiden gikk med på å gå gamlebyen på kryss og tvers, fikk vi også tid til å besøke Tallinn Zoo. Den korte taxi-turen hit ga oss et bilde av at landet har vært under sovjet-styre i lang tid, med de karakteristiske brede gatene, slitte kjedelig østkant-blokker og dårlig vedlikehold.

Selv om store deler av Tallinn gjennomgår en fornyelse, er et opphold her en liten reise i tid. At vi fikk oppleve å reise med trollibuss (som var vanlig i mange norske byer for flere tiår siden) gjenspeiler dette.

På hjemreisen fikk mamma og pappa atter en ny påminnelse om at det ikke alltid går smertefritt å reise med små barn. Oliver sovnet på flyet, og når han sovner så er det et kapittel i seg selv å få han våken - nærmest flere kapitler...eller en hel bok faktisk. Det hele endte med at vi bar han ut av flyet hysterisk skrikende, med bein og armer hit og dit, noe som vedvarte bortimot en halvtime i bagasjehallen. Du kan si det ble mange blikk fra andre reisende. Heldigvis, igjen får man si, kom andre til unnsetning. En snill fremmed pappa kom frem og begynte å prate med Oliver og spurte om han hadde lyst på tyggegummi. At fremmede kommer bort i slike situasjoner, er en alltid sikker vinner...noe denne pappaen skjønte.

Alt i alt så var turen en flott opplevelse og et fint lite avbrekk i livet her hjemme.

Resymé

Ok, nå er det snart et år siden denne bloggen sist ble oppdatert. Ikke det at det ikke har skjedd noe i familien, men etter flyttingen så har noen ting gått i "glemmboken". Nå skal det bli andre boller!

La oss fortelle oss fremover og fremheve noen høydepunkter...

I lavvo på Flannum
Den 17. desember 2007 så feiret vi 50. års dagen til Kjell langt inne i Flannumsmarka. Her er det oppsatt en romslig lavvo og en stor gapahuk. Det var bitrende kulde, men det gjorde ingenting da vi hadde bål både ute og inne i lavvoen. Nissen kom også på besøk for å hilse på de minste.









Oliver - 4 år
Den første bursdagen i nytt hus var det Oliver som sto for. Hele familien var på besøk og dagen (22. desember) ble feiret med stor ståhei på dagen hans. Dette var forøvrig den siste dagen dette året hvor ingen i familien Aamodt-Grønhovd var syke. En juleferie med mye sykdom sto for døren...

>







Julen 2007
Julen ble stort sett en sykdom-stafett hvor mamma, Norah og Oliver vekslet seg i mellom om å være sengeliggende. Det hele toppet seg Nyttårsaften da pappa feiret inngangen til det nye året alene.

>







Ski- og akedag på Simostranda
Den 20. januar var det ski- og akedag på Eikvang på Simostranda i regi av Mælumenga barnehage. Det skal ikke stikke under en stol at det var aking som ble det dominerende, og det var ikke mangel på gode akemuligheter. Alle besteforeldrene og onkel Hans var tilstede.









Påsken 2008
På sedvanlig vis besøkte vi Bestemor og Farfar på hytta på Dukeli i Eggedal. Været var praktfullt og snødybden ble målt til å være over 2 meter...perfekt for aking!









Til Langesund og badeland
Helgen rundt 1. mai reiste vi alle, samt tante Kristine, fetter Hans Anders og fetter Haakon til badeland i Langesund. Selv om været ute var nokså fint, bar helgen preg av det våte element.









Fetter Haakon 2 år
Den 12. mai feiret vi 2. års dagen til Haakon på gården på Skretteberg. Som tiden flyr...









17. mai
Denne dagen startet med tog i Åmot. Været viste seg ikke fra den beste siden under toget. Det bedret seg noe utover og vi reiste til Kongsberg sammen med Bestemor og Farfar for å dra på restaurant...samt å se russetog.









Teater-forestilling på Mælumenga (Olivers barnehage)
I strålende vær var det oppsatt uteforestilling i Olivers barnehage med foreldre og besteforeldre til stede. Planleggingen av forestillingen hadde pågått i lang tid, og tema var "vår verden". Oliver var i gruppen som representerte "Asia" og deltok som en tøff karate-utøver.









Mamma 33 år (hysj)
Hele "storfamilien" feiret mammas bursdag i huset i Furumoveien. Hipp hurra!

Norah 3 år
Den samme "storfamilien" var også samlet to dager senere for å feire Norahs 3. årsdag. Vår datter er en liten sangfugl og en av gavene var en musikkavspiller med mikrofon ("sånn syngegreie")...som falt i smak.









Til Langedrag - i år også
En av fjorårets store fulltreffere var tur til Langedrag. I og med at mamma ikke fikk være med på turen i fjor, hadde hun store ønsker om å dra til Langedrag i år. Den 29. juni reiste vi atter en gang og vi tok samme ruten som i fjor, hvor vi reise oppover langs Numedal og nedover igjen langs Hallingdal. Det store denne gangen var at vi så både ulv og gaupe. Faktisk så klarte Oliver nesten å putte hånden inn i gaupens gap...









På hytta i sommerferien
Et besøk hos Bestemor og Farfar på hytta i sommerferien er nærmest obligatorisk. Både Norah og Oliver elsker å være her oppe. I år så reduserte vi turen til kun å være en dagstur (da mamma og pappa fryktet repetisjon av fjorårets besøk som resulterte i null søvn om natten og påfølgende svime i flere dager i etterkant). I og med at vi kun skulle være der en dag, så hadde vi muligheten til å se an været.

Norah åpner barnehage!

Jeg vet ikke hva det er med veslejenta, men hvis man tar utgangspunkt i det kjente uttrykket som Andy Warhol gjorde kjent, så har ikke hun mange minuttene igjen av "fifteen minutes of fame".

Da hun fylte ett år og nå senest da hun var to, så ble hun plukket ut som "dagens bursdagsbarn" i lokalpressen. En slik utmerkelse medfører bilde på forsiden samt større bilde blant de andre bursdagsbarna (og voksne :-)).

Sist torsdag, den 11. oktober, så var det på'n igjen! Da var det offisiell åpning av Løkkeveien barnehage, den samme barnehagen hun selv går i. Nå har det seg slik at barnehagen har vært åpen siden 15. august, men av sikkert gode grunner så hadde kommunen valgt å vente med å gjøre stas...til to måneder etter den virkelige åpningen.

Blant de fremmøtte var vara-ordfører (i ordførers fravær på fotballtur...ja, Odd Flattum ja), barnehageleder (som pappa liker veldig godt...), undervisningssjef, rådmann og vedlikeholdsleder. En skulle tro det var opprop, så godt oppmøte var det.

Ikke så rent lite stolte var mamma og pappa da vi så Norah fikk æren (sammen med vara-ordfører) av å klippe av snoren, og markere at Løkkeveien barnehage nå offisielt var åpnet. Sagt med andre ord (litt breialt, og fra en fortsatt like stolt pappa); Norah åpnet Løkkeveien barnehage! Det kan jo være en artig greie å tenke tilbake på...

Med junior på Gatebil Grand Prix...

Med tanke på all hesteridning det har blitt den senere tid, så tenkte pappa at det kunne vært fint å få utjevnet balansen noe. Hva er da mer passende enn biler og bråk... Allerede flere dager i forkant hadde mamma og pappa "giret" opp Oliver med å fortelle hva Gatebil Grand Prix innebar (spinning, sladding, kræsjing, bråking osv). Nå skal det sies at det muligens var overfløding; det hadde holdt i massevis å fortelle at vi skulle se på biler. Oliver er tross alt en 4-årig gutt...motordrevne kjøretøy betyr endel i den alderen.

Siden arrangementet holdt på over mange timer med masse hendelser, så stresset vi ikke med å komme oss avgårde hjemmefra. Ved ankomst Drammen travbane (som var arrangement-sted) så var det noen sekunder pappa angret akkurat på det. Det var stinnt! Noe lokalkunnskap og noe tålmodighet gjorde til at vi fikk en parkeringsplass nokså i nærheten allikevel.

Selv om pappa har vært på ulike billøp-arrangementer tidligere, så var dette første gang i regi (og under navnet) Gatebil. Her var det ikke bare billøp i ulike klasser (shortcar, crosscart, rallycross osv.), men også utstilling av ulike biler i nevnte klasser samt beste bilstereo, stylet bil osv.. Ok, skal innrømme at det var blodharry, men hva gjør man ikke for guttungen! Skal ikke stikke under en stol at pappa også koste seg...

Dagens store overraskelse, og som viser at Oliver har god smak, er da vi gikk bort til en av bodene som solgte tøffe og kule bilskilt hvor en kunne få "inngravert" sitt eget navn. Sikkert kult for en 4-åring å ha på døra til rommet sitt tenkte pappa. Etter å ha stått lenge i kø (etter andre pappaer og 4-åringer...sånn cirka) kom vi frem til disken. "Hvem synes du er kulest da Oliver? Vil du ha en sånn på døra di? Fine ikke sant?" spurte pappan hvorpå pjokken svarte umiddelbart og kontant "Det er ikke pent det der da! Kom...jeg har lyst på hamburger". Senior ble lettere forfjamset, men nokså enig. Både når det gjaldt skiltene og at smaken av hamburgere er bedre.

På plass på brannstasjonen!

Hvert år arrangeres Brannvernuka her i Norge, noe som har blitt en fast tradisjon for familien Aamodt-Grønhovd å være med på. Den 22. september var det på'n igjen, med brannbil-kjøring (med fulle sirener), se på nye og gamle brannbiler, redingsbåter osv..

Dette var Olivers 4 brannvernuke, mens Norah har vært med på 3. Primært så tar mamma og pappa med Oliver og Norah fordi det er en happening for barn, men en skal ikke legge skjul på at mamma og pappa også har en iboende panikkangst for at uhellet skal skje oss og at vi vil at barna skal få visse ting inn med morsmelka... :-)

De to først besøkene, i 2004 og 2005, var på Drammen brannstasjon. I og med at vi har forflyttet bosted lengre opp i "dalen", så har det vært mest praktisk å bytte stasjon. Valget i år ble som i fjor - Nedre Eiker brannstasjon.

Det første vi alltid gjør når vi ankommer brannstasjonen er å hente papir og blyant for å ta fatt på de 10 ulike spørsmålsplakatene rundt omkring på stasjonen. Dette er spørsmål rettet mot barn, likevel så skal en ikke stikke under en stol at Oliver og Norah fortsatt er noe for små til å ta alle på strak arm. Men det er liksom noe av vitsen; at vi som foreldre skal vende det pedagogiske kinn til og få sneipene til å skjønne hva det hele dreier seg om. Fortsatt har team Aamodt-Grønhovd til gode å svare feil på oppgavene! Nytt av året var også en voksenoppgave, og uten for å virke for breial, så tok vi full pott også her.

Høydepunktene er selvfølgelig ikke oppgavene, men å sitte i en orntli' brannbil...selvfølgelig er det det! I år byttet Oliver og Norah plass i så måte, da Oliver ikke ville kjøre brannbil i fjor (som bare Norah ville) var han den eneste som ville i år. Pappa er mer som et fast inventar å regne... Ingen av barna ville prøve å sprute med brannslangen i år, men redningsbåt, ulike brannbiler og snøscooter ble "prøvekjørt". Brannmennenes egen vaffeloppskrift er også alltid en innertier...

I år fikk vi bestemor, tante, Haakon og Kjell med oss. For Haakon så var dette hans første brannvernuka. Og etter interressen for brannbiler å regne, så blir det ikke den siste... I motsetning til fjoråret, der alt endte i grin og spetakkel når vi skulle dra, så hadde vi alliert oss med bestemor slik at dette ble unngått i år. Smart trekk.

Fiefar på Egertorget matfestival!

Den første dagen i september var så og si hele familien på tur til Egertorget matfestival - et arrangement på en av de større gårdene i Øvre Eiker. Dette er et årlig arrangement, men det var første gang vi hadde besøkt stedet.

En av hovedgrunnene til besøket var at Fiefar (morfar) hadde sin egen utstilling, hvor han viste frem det ene lekre tredreide produktet etter det andre. Oliver er litt over gjennomsnittet begeistret for traktorer osv. og siden Fiefar er en pensjonert bonde med masse motoriserte redskap, så har han en høy stjerne hos den vesle storebroren. Nå er hovedfokuset til Fiefar ikke lenger daglig drift av gården (som forresten tante har overtatt), men tredreiing. Under navnet Tredreieverkstedet så har han opprettet et hobbyforetak med eget verksted på gården.

Et annet stort øyeblikk var alle traktorene som man kunne prøvesitte. Eneste bakdelen med å ta barn med på ting de synes er helt topp er at det er en kamp for å få de til å stoppe. Det ble litt styr da pappa måtte si at nå får det vel være nok traktorer (Det skal sies at været ikke viste seg fra sin beste side denne dagen). Redningen ble hester! Nok en gang ville Oliver ri på disse firebeinte...og siden temaet fortsatt ikke er rideskole (men kun en ridetur), så forholder pappa seg foreløpig rolig :-)

Med på turen var også mormor, tante, Hans Anders (store-fetter), Haakon (lille-fetter), Kjell foruten mamma, pappa og Norah. Jeg tror alle sammen hadde en artig og opplevelsesrik dag.

På Langedrag

For et par uker siden måtte mamma ha full arbeidsro i heimen. Pappa ble satt på en utfordring; hva skulle vi finne på hele dagen? Ofte finner man på ting som barna har gjort tusen ganger før...men ikke denne gangen. På en-to-tre så hadde pappa allerede bestemt seg - Langedrag! Dette kunne jo være en flott avslutning på årets ferie...

Ikke lenge etter at beslutningen var tatt så var vi på tur. All skiftetøy, proviant og bleier var pakket ned i hui og hast. Vi måtte nemlig komme oss fort avsted, da mye av dagen allerede var gått. Kom vi til å rekke matingen av ulvene klokka 14?

Turen oppover gikk langs "Numeda'rn". Pappa skjønte raskt at å rekke frem til ulvematingen var vel amisiøst. Derfor brukte vi god tid til å kose oss også under bilturen. Vi stoppet for å raste og Oliver måtte også ha noen tissepauser i ny og ne.

Vi parkerte bilen på parkeringsplassen ca. en time etter matingen, og hadde 3 timer til rådighet i parken før alt stengte. Pappa trodde dette var mer enn nok til å få med seg det meste. Hvor feil kan man ta...

At Langedrag har så mye å by på visste jeg ikke. Og for en utsikt! Kameraet ble brukt flittig både på landskapet og på alle dyrene. Særlig samspillet mellom barna og dyra var fint å forevige. Aldri har jeg sett Oliver storkose seg mer enn det han gjorde der oppe. Ikke var han redd noen av dyrene, selv om geitene til tider var litt vel påtrengende. Det toppet seg da han sa at han ville ri (!). Selvsagt skulle han få lov til det. Pappa ville ihvertfall ikke holde tilbake for noe. Og ridning ble det.

Norah var noe mer skeptisk til disse dyrene, og det har kanskje noe med alderen å gjøre. Kan lett huske at Oliver også var slik. Men hun storkoste seg hun også, og var i ekstase da Oliver forsvant bortover på hesteryggen. "Se pappa. Se Oviver! Rir på hest!". Artig å se at veslejenta gleder seg så over hva storebror presterer.

Etter å ha klappet, kost og lekt med geitene, ridd hest, sett fjellrev, reinstyr, kuer, griser og ulv, og spist en stor porsjon rømmegrøt, bar turen hjemover igjen. Hjemturen gikk ned Rukkedalen til Nesbyen og videre nedover Hallingdal og Krøderen. Barna sov som stein...til det var 5 minutter igjen å kjøre. Da våknet begge og holdt det gående langt utover kvelden. Ikke helt etter planen, men allikevel en alldeles strålende tur som allerede har gitt minner.

Vi har kjøpt nytt hus!

I høst flytter vi inn i vårt nye hus på Furumo i Geithus. Det skal bli deilig å få litt større plass, noe som har vært et stort behov ganske lenge.

Nå kan mamma og pappa få et eget stort kontor, samtidig med at både Norah og Oliver får større plass i form av både større rom til de begge men også egen stue.

Huset er av typen Solbris fra Hedalm-Anebyhus, forsåvidt det første huset av denne typen bygget i Norge, og vi har alt vi trenger på 165 kvm. I tillegg får vi muligheten til å utvide med nye 20-25 kvm når vi en gang får gjort klart kontor ute i garasjens 2. etasje.

Beliggenheten er helt topp i forhold til treningsanlegg, svømmeanlegg og tur i skog og mark.

Tomten på ca. ett mål stor nok til at obligatoriske elementer som sandkasse og trampoline får plass. Derimot ser det ut til at pappa må til anskaffelse av større snøskuffe. Tror heller ikke pappa holder ut særlig lenge med den gamle trøkke-gressklipperen som er i familiens eie i dag.

Nå gjenstår det å få solgt boligen vår i Åmot. Hvor lang tid det tar er alltid vanskelig å si, men vi krysser fingrene på at det ikke kommer til å gå så lenge... Inntil salget er i boks så ligger en iskald Veuve Clicqout på vent på å bli sprettet... Har gjort avtale med Notar i dag, og forventer at boligen kommer ut for salg om en uke eller to. Tvi-tvi!